Beising av garn

For å få et godt resultat, der fargene sitter i garnet og er mest mulig fargeekte er det viktig å beise garnet før farging.

Alun er et godt beisemiddel, som passer godt til ull. Det er billig, miljøvennlig og enkelt i bruk. Teknisk alun kan du kjøpe på apoteket eller på nettet.

Før beising tar jeg ullgarnet og samler det i passe store hesper. For å unngå at garnet togger og floker seg for mye, binder jeg tråd rundt garnet på fire plasser. To av endene beholder jeg med lang ende, slik at tråden kan henge over kanten på kjelen og jeg lett kan få tak i garnet.

Legg alltid garnet i bløt i lunket vann i god tid før beising. Minst tjue minutter, gjerne mye lengre. Dette gjøres av hensyn til ulla og at garnet skal få en jevn farge. Ulla har skjell og skades om overgangene mellom kaldt og varmt, tørt og vått blir for bråe. Slik er det i alle fall jeg har erfart det, korriger meg om jeg tar feil. Den aller første gangen jeg prøvde å farge, så bløtte jeg ikke opp ulla først, og var heller ikke så nøye med å skylle i lunket vann etterpå. Garnet ble flisete og ikke pent eller godt å jobbe med. Så nå er jeg veldig nøye med å legge i bløt, passe på temperatur og overganger.

Mens garnet ligger i bløt, tar du alun tilsvarende 10 – 20% av garnets vekt i 1 liter vann som bringes nesten til oppkok. Alun skal ikke koke, men løses i vann på 80 grader.

For lysere farger tar du 10% alun, for mørkere farger tar du 20% alun. Ta aldri mer enn 20% alun av garnets vekt.

Med alunet vel oppi kjelen, rører du godt til alt er oppløst. Ta da lunket vann fra springen og fyll opp kjelen, ca 3-4 liter, og sørg for at det er nok vann til å dekke alt garn i gryta. Vær obs på temperatur før du tar garnet oppi kjelen. Garnet dekkes godt av vann og vannet bringes opp til rundt 80 grader mens du rører godt. Det er viktig å røre, vær forsiktig, slik at alunet kommer godt til over alt, spesielt i oppvarmingsfasen. La garnet syde i gryta minst en time.

Ferdig beiset tas garnet ut av kjelen og skylles i temperert vann med stadig kaldere skyllevann. Garnet bør ikke tørkes, men legges i plastpose til du skal bruke det. Det kan ligge slik inntil et par dager i romtemperatur eller en uke eller mer i kjøleskap. Selv klarer jeg ikke å vente, men går direkte over til å lage fargesuppe og fortsette plantefargingsprosessen.

Hvordan farge med planter

Hvordan kan man enkelt forklare dette med plantefarging? Det er ulike måter å gå frem på, og man kan “hurtigfarge” eller gå gjennom flete tidkrevende prosesser. Felles for de ulike måtene å gå frem på er at man må koke opp en slags suppe med den planten en ønsker å farge med og legge materialet oppi suppa. Her skal det ligge og syde og ta til seg fargestoffer en god stund, og man henger det til slutt opp til tørk. Innimellom her er det ulike prosesser som beising og skyllinger, og jeg vil prøve å ta for meg alt trinn for trinn slik jeg har erfart og gått fram på egen hånd. Man kan farge ulike materialer, men jeg har holdt meg til ull. For å farge andre materialer som lin, silke og bomull er det en litt annerledes fremgangsmåte, slik jeg har forstått det.

HURTIGMÅTE

For å få fargen til å sitte og være med mulig fargeekte må garnet beises. Jeg bruker alun. Dette er ufarlig og miljøvennlig stoff, som du også kan få kjøpt på apoteket.

Vanligvis beiser man garnet på forhånd i en egen gryte, men det går også an å beise samtidig som en farger. Du tar da 1 liter vann i en stor emaljegryte, og tilsetter alun tilsvarende 10 % av garnets vekt i vannet. Rør til oppløst og vannet nesten koker. Tilsett deretter 3-4 liter vann og så mye planter du kan få plass til i vannet. La dette koke og syde i en times tid.

Her er geitrams på kok i håp om en fin farge. 🙂

Når du har kokt ut all fargestoff fra plantene, siler du vannet og tar fargesuppa tilbake i den rene kjelen uten planterester oppi. Avkjøl noe, ned til rundt 30-40 grader. Så tar du ullgarnet, som du på forhånd har bundet løst sammen i hesper og lagt i bløt i temperert/lunkent vann, oppi gryta. Dekk alt garn med væske for å unngå skjolder. Pass på temperaturene, slik at du ikke skader ullen.

Oppi gryta med garnet. Her varmer man opp vannet til rundt 80 grader, og lar det syde i fargebadet rundt en time eller til du ser at fargestoffet er borte og væsken begynner å bli gjennomsiktig. Rør av og til. Ulla har skjell som åpner seg og tar i mot farge på rundt 80 grader.
Ta ut ullen, skyll godt i vann, som er litt varmt, men som blir litt kaldere for hvert skyll. Dette for at ulla sine skjell skal lukke seg igjen. Skyll til skyllevannet er klart og heng opp til tørk.

Slik ble geitramsen etter skyllingen. Nydelig varmgul farge.

Interesse for planter og naturmatetiale

For noen år siden meldte jeg meg inn i Sopp- og Nyttevekstforeningen, siden jeg liker å lage mat og er fasinert av det spiselige man kan finne i skogen og nærmiljøet. Etterhvert som jeg lærte mer om de ulike plantene, soppene og deres virkeområder, ble jeg nysgjerrig på hvordan de samme plantene kunne virke og skape ulike farger hvis man kokte de med ullgarn. Samtidig ble jeg mer og mer aktiv i Vikingklubben, hvor jeg også ble kjent med gamle teknikker og farger som ble brukt på den tiden. Måten man tok i bruk naturen og enkle midler for å skape noe vakkert fasinerte meg og fanget min interesse.

Så i sommer begynte jeg å lese litt om plantefarging på egen hånd. Litt fant jeg på nettet, og noe fant jeg i bøker. Kommer til å legge ut liste over greie nettsteder og bøker senere, slik at andre kan få oversikt over hva som finnes.

I august gikk jeg ut med kurven på armen og plukket mine første planter med tanke på å bruke de i plantefarging. Siden da har jeg farget ukentlig, for det er så utrolig artig og spennende å se hva det blir i gryta. Jeg har utvidet planteartene og har forsøkt meg frem med ulike typer ull. Resultatet har variert, og det har ikke vært like vellykket hver gang, men det lærer en av.

Ta i bruk naturen!

Hva kan vi finne av materiale og ressurser i naturen? Bli med og let.